Eroticism has this in common with an addictive drug: that there is a coercive element to its pleasure with which part of us is in complicity, and part not. Thus ever since time began men have been trying to enjoy eroticism without being destroyed by it. Societies, religions can be defined in the way they deal with this conundrum. Polygamy, monogamy with repression, monogamy with affairs, monogamy with prostitutes, serial monogamy. Not to mention individual solutions of great ingenuity, or desperation: Victor Hugo with the door knocked through the wall of his office, to let in a girl each afternoon. Auden's flair for finding call-boys in every town. Picasso who simply refused when wife and mistress demanded he choose between them. Then there is always the hair-shirt of course. But perhaps the thing to remember when you wake up with a life full of fresh paint and tortuous complications is that eroticism wasn't invented for you, nor merely for the survival of the species perhaps, but for a divinity's entertainment. Nothing generates so many opportunities for titillation and schadenfreude as eroticism. Which is why it lies at the centre of so much narrative. How the gods thronged the balconies of heaven to see the consequences of Helen's betrayal! And your friends are watching too. Your antics have put the shine on many a late-night conversation.
On the borders between mythology and history, that wily survivor Odysseus was the first who learnt to trick the gods. And perhaps his smartest trick of all was that of lashing himself to the mast before the Sirens came in earshot. There are those of course who are happy to stand at the railings, even scan the horizon. Otherwise, choose your mast, find the ropes that suit you: sport, workaholism, celibacy with prayerbook and bell... But the kindest and toughest ropes of all are probably to be found in some suburban semi-detached with rowdy children and a woman who never allows the dust to settle for too long.
| Erotikk har dette til felles med et vanedannende narkotikum: med nytelse kommer avhengighet, og en del av oss liker det og en annen ikke. Derfor har menn siden tidenes morgen prøvd å nyte erotikk uten å la den ødelegge deres liv. Samfunn og religioner kan defineres etter måten de søker å løse dette problemet på. Polygami, monogami med undertrykkelse, monogami med sidesprang, monogami med prostituerte, seriemonogami. For ikke å glemme intrikate individuelle løsninger eller desperasjon: Victor Hugo med en "ekstra" kontordør for å kunne slippe inn ettermiddagens kvinnelige bekjentskap. Audens nese for mannlige eskorter i hver bidige by. Picasso som simpelthen nektet å velge mellom kone og elsker når de begge bad om det. Og så har vi selvfølgelig hårskjorten. Men kanskje det viktigste å huske når du våkner opp til en fargerik men problemfylt hverdag, er at erotikk ikke ble oppfunnet til glede for deg eller til videreføring av våre slekter, men mer som guddommelig underholdning. Ingenting medfører mer opphisselse og skadefryd enn erotikk. Det er også grunnen til at den er så sentral i mange fortellinger. Å hvordan gudene stimlet seg sammen på himmelbalkongene for å bevitne konsekvensene av Helens forræderi! Og dine venner følger nøye med også. Dine krumspring har livliggjort mang en samtale på sen nattestid.
På grensene mellom mytologi og historie var det en luring ved navn Odyssev som først lærte hvordan man kunne lure gudene. Det lureste han lærte var kanskje hvordan å surre seg fast til masten før han kunne høre sirenenes forlokkende kall. Det finnes de som trives best med å stå langs rekkverket, kanskje til og med skue utover horisonten. Hvis du ikke er en av dem, velg en mast og finn et passende tau: sport, arbeidsnarkoman, sølibat med bønnebok og klokke... Men de aller beste og samtidig sterkeste tauene kan mest sannsynlig finnes i et eller annet forstadsrekkehus med skrikende unger og en kvinne som vet hvordan man holder mannen sin fornøyd.
Fra: Eros, et essay av Tim Parks. |